SPARK! Tromsø poesifestival 2012

Eirik A. Skrede

er historie. Vingesparken har landet. For oss som arrangører føltes det, i ukene før, som å gå omkring med et viktig brev i lomma, og det var vi ivrige etter å overrekke poesi-interesserte i vår lille by. For: så mange fargeløse, tomme, intetsigende, kjedelige ord det fins !  Verden kneler under vekten av dem. Vi hadde gleden av å tilby to dager viet de lekne, skarpe, vakre, fortvilte, livfulle ordene. Den første poesifestival i Nordens Paris…. Paris er et gyllent navn i poesiens historie: Baudelaire, Apollinaire, Eluard….For vårt vedkommende var det Moestrup, Opstad, Lundberg….Men samme gnist! til alle tider. Poesi er virkelighet, realiteter, sannhet. Mer enn mye annet som går under disse betegnelsene. Det var to dager med poetisk aktivitet fra tidlig til seint, og mange tråder som skulle veves sammen. Skredes myke modulasjoner, Dr. Johannessens dypsindige diagnoser, Wintervolds rødliste-sang, alt deler av et mønster der også bibliotekets hemmeligste hyllerom fins, der overraskende ordkombinasjoner drysser ned av veggene uavbrutt. Moestrup lærte bort noen flyteknikker, og Flink ga prøver på Rogers galopperende indre monolog. Jenbanepoetenes arbeidslag kastet på kull. Workshop om oversettelse. Og mere til. Det var som en sparketur ned en bratt bakke. Plutselig var det slutt. Når alt var over endte skriveren opp i en slags post-coital melankoli. Om vi har lyst til å gjøre dette om igjen ?  Ja, selvfølgelig ! 

Sprak på linja / Lost in translation, Workshop

Reklamer

Musikalsk smakebit fra konserten med L.S Christensen

Her er en liten musikalsk smakebit fra konserten med Lars Saabye Christensen, Tom Stalsberg og Stian Carstensen. Sistnevnte trakterer trekkspillet.


Lidenskapelig åpning av høstens matpakker

Ida Holten Worsøe og Jørn-Bjørn Fuller-Gee

De to skuespillerne Ida Holten Worsøe og Jørn-Bjørn Fuller-Gee viste et strippet utdrag av Jo Strømgrens nye stykke Grensen for et femtitalls oppmøtte på høstens første litterære matpakke. Uten ”magisk scenelys” og med Tinden som bakteppe, viste de en dans som fikk hårene til å reise seg på armene. Det er mulig noen rødmet litt forsiktig.

Jo Strømgren og de to skuespillerne fortalte så om arbeidet med forestillingen, og lignende prosjekt. De snakket blant annet om hvordan stykket ikke er ”ferdigskrevet” av en dramatiker, som har gitt sin tekst til dramaturger og regissører. Jo Strømgren skaper sine forestillinger ”på golvet”, sammen med skuespillerne, og teksten forandres undervegs. Teksten er i så måte ett av mange uttrykk, der dans like godt kan uttrykke det som skal formidles – noen ganger mer tydelig enn den litterære teksten.

Grensen handler om forholdet mellom en norsk mann og en russisk dame, og det handler samtidig om forholdet mellom to nasjoner. Stykket skal ut på turne i flere land, og Strømgren filosoferte rundt hvordan et stykke kan forandre seg ut fra hvor det spilles. Blant annet er det en utfordring å overføre den norske ironien til en annen kultur.

Spilleplan på Hålogaland Teater for Grensen finner du her: http://ht.tr.no/index.php/article/archive/560

Ingrid Kongsvik