Boklansering 12. april

Easterine kire med bøkene Jazz poetry og DinkypuEasterine Kire lanserer to bøker fredag 12. april kl 12.

Jazz poetry and other poems er en samling dikt som er skrevet de siste seks årene. Jazz poetry er et prosjekt Easterine gjør sammen med musikerne Ola Rokkones og Jon Eirik Boska. Diktene spiller på lyd og rytme i møte mellom språk og musikernes fri jazz. Framføringene er spennende performancer som vekker begeistring hos tilhørerne.

DINKYPU er en barnebok med handling fra Nord Norge. Boka handler om en liten jente på øya Autumn (Høst), som finner en rar skapning utenfor døra si. Lille Mally blir venner med den vennlige og intelligente skapningen, som hun kaller Dinkypu, og lar ham bo i huset sitt. Mystiske ting begynner å hende etter at Dinkypu kommer inn i Mallys liv.

Easterine Kire kom til Tromsø som byens første fribyforfatter i 2005. Hun har en imponerende produksjon, og knytter til seg stadig nye kunstnere i sine prosjekter. Samarbeid med musikere, teaterfolk, fotografer og illustratører gir tekstene hennes spennende og varierte uttrykk, både på trykk og i framføringer. Hun har gitt ut romaner, dikt, barnebøker og fortellinger fra sitt hjemland Nagaland i India. Easterine er en pioner for sitt folk gjennom sitt forfatterskap, og når stadig nye lesere. Bøkene hennes er oversatt til en rekke språk.

Velkommen til en spennende stund med Easterine Kire på hovedbiblioteket.
Fredag 12. april kl 12.00 Plan 2
Enkel servering. Gratis inngang.

Se Facebook for å melde din interesse

IMG_1594

Reklamer

SKRIVESPERRING 22. nov

SKRIVESPERRING – Sensurerte ytringer

Velkommen til en kveld om YTRINGSFRIHET. Vi har invitert fire profilerte stemmer som har flyktet fra sine hjemland for å unngå fengsling, trakassering eller tortur som reaksjoner på sine ytringer. De er alle fribyforfattere; de er tilbudt et fristed hvor de kan leve og arbeide uten å frykte sensur eller forfølgelse. Kom og hør hva de har på hjertet!

Gratis filmvisning på Fokus kino:

  • 17.30 – 19.10: Filmen Russian Lessons av fribyforfatteren Andrei Nekrasov. Innledes av filmskaperen selv.

19.30 – 20.00 Fingermat på biblioteket

Internasjonalt seminar på biblioteket:

  • 20.00 – 20.20: SIRKUSPOESI med fribyforfatter Easterine Kire og scenekunstner Vegard Krane.
  • 20.20 – 20.45: Generalsekretær i ICORN, Helge Lunde, forteller om Fribyforfatterordninga.
  • 20.45 – 21.05: Den algeriske fribyforfatteren Noufel Bouzeboudja (bildet) leser tekster.

21.05 – 21.20: PAUSE

  • 21.20 – 22.00: Fribyforfatter i Tromsø Jahangir Akash i samtale med Paul Henrik Kielland. Paneldebatt med dagens deltakere.

Kvelden markerer bibliotekets mangeårige samarbeid med ICORN (International Cities of Refuge Network) om fribyforfatterordninga.

Fri inngang. Velkommen!


Hva er en haiku ?

Haiku er en japansk diktform, bestående av tre korte, rimfrie linjer på tilsammen søtten stavelser, gjerne knyttet til en bestemt årstid. Basho, Buson, Issa og Shiki er fire store navn i tradisjonell japansk haiku. Men haiku og haiku-inspirerte dikt har etterhvert blitt et globalt fenomen, noe man ser hvis man søker etter haiku på internett.  D.T. Suzuki sier i sin bok «Zen and japanese culture», i kapitlet om haiku:  «It is the shortest form of poem in world literature….but we must remember that «God» simply uttered «Let there be light», and when the work was finished, he again simply remarked that the light was «good».  «God» did not use even as many syllables as ten….»  (merk at buddhisten Suzuki setter Gud i anførselstegn, i buddhismen fins ingen gud, bare en vis lærer, Buddha. Dessuten er omtalen av Gud som «han», bare en primitiv nødløsning. Men som ikke desto mindre har fått veldig beklagelige samfunnsmessige konsekvenser oppgjennom historien.)  En haiku prøver vise oss verden slik den faktisk er, uten den menneskelige bevissthets misfarging og fordreining, i den grad det overhodet er mulig. Jeg henter følgende haiku, kanskje det mest kjente av alle, av Basho, fra antologien «Haiku, 200 norske versjonar», ved Paal-Helge Haugen:  «Gammal dam / Ein frosk hoppar: / Lyden av vatnet» .  En mulig variant kommer her:  «Gammel dame / En frosk hopper: / Lyden av hylet» .  Hva med  et skrivekurs i haiku-dikt-skriving ?  Under neste SPARK! ?  Tja, vi får se….  (illustrasjonen viser Bashos dikt med japanske skrifttegn.)


Hva er en sonette ?

Sonette kommer fra italiensk, betyr «liten sang», og er en diktform som oppstod på 1200-tallet. I begynnelsen var dette kjærlighetsdikt, men idag skrives sonetter om alt mulig, f.eks. om sikringsskapets intrikate koblinger. Sonetten har en fastlagt form og streng rimstilling. Men som kjent kan begrensninger ofte trigge kreativiteten. Kjente sonettediktere er Petrarca og Shakespeare, i norsk litteratur Welhaven, og i nyere tid har Olav H. Hauge skrevet noen sonetter som er blant hans mest kjente dikt, bl.a. «Til eit Astrup-bilete». Det er også eksempel på en ekfrase, dvs. dikt inspirert av et kunstverk. De siste linjene av det diktet:  «Dei er i riket sitt og sår si jord. / Og vårnatti er ljos av draum og gror. / Dei legg kje merke til at ein kjem stilt // i snjoskardet og stig på vatnet no. / Men då dei natta, såg dei månen vod / i gullserk ute der so unders mildt.»  I dikthylla på Biblioteket står en sonette-antologi: «Ord som klinger». 


Hva er en ode ?

Ode kommer fra gresk, og betyr opprinnelig dikt som skal synges til musikkledsagelse og gjerne med dans til.  En lovprisning av, hyllest til, noe stort og opphøyd, båret av skriverens / utøvernes begeistring. Kjente antikke odediktere er Sapfo, Pindar, Horats. Klassiske oder har en fastlagt form, men nyere odediktere har et avslappet forhold til formen. F.eks. Neruda skriver nærmest en slags knekk-prosa… Romantiske diktere som Keats og Shelley skrev oder som er noen av deres mest kjente dikt.  I vår tid er Pablo Neruda kjent som odedikter. (Et utvalg fins i norsk oversettelse.) Men han tar oden ned til et mer elementært menneskelig plan, og skriver oder om løken, om brødet, om dovenskapen og om et anker: «I hagen min hviler det ut / etter seilasene / foran det tapte oseanet, / som det hadde snittet som et sverd, / og litt etter litt vil slyngplanter / legge sitt grønnsvær / over armene av jern…»  Jeg avslutter med et norsk eksempel, Hans Børlis «Ode til elgbiffen» (1981), de siste linjene: «De fine smaksvortene på tunga di / sender skinnende lykkebud til hjernen, / ditt hedenske kjøtteter-hjerte / ler lykksalig i brystet. / Kort sagt, / du er herlig heime på jorda.»