Hva er en ode ?

Ode kommer fra gresk, og betyr opprinnelig dikt som skal synges til musikkledsagelse og gjerne med dans til.  En lovprisning av, hyllest til, noe stort og opphøyd, båret av skriverens / utøvernes begeistring. Kjente antikke odediktere er Sapfo, Pindar, Horats. Klassiske oder har en fastlagt form, men nyere odediktere har et avslappet forhold til formen. F.eks. Neruda skriver nærmest en slags knekk-prosa… Romantiske diktere som Keats og Shelley skrev oder som er noen av deres mest kjente dikt.  I vår tid er Pablo Neruda kjent som odedikter. (Et utvalg fins i norsk oversettelse.) Men han tar oden ned til et mer elementært menneskelig plan, og skriver oder om løken, om brødet, om dovenskapen og om et anker: «I hagen min hviler det ut / etter seilasene / foran det tapte oseanet, / som det hadde snittet som et sverd, / og litt etter litt vil slyngplanter / legge sitt grønnsvær / over armene av jern…»  Jeg avslutter med et norsk eksempel, Hans Børlis «Ode til elgbiffen» (1981), de siste linjene: «De fine smaksvortene på tunga di / sender skinnende lykkebud til hjernen, / ditt hedenske kjøtteter-hjerte / ler lykksalig i brystet. / Kort sagt, / du er herlig heime på jorda.»

Reklamer


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s