Fra steintavler til lesebrett

La oss se stort på det: vi mennesker har våre femten minutter i fokus på denne kloden. Andre arter vil føre stafettpinnen videre på måter vi ikke kan forestille oss. For oss har skriftspråket kommet til å bli viktig i utviklingen av samfunn og kultur. Uansett medium: steintavler, runepinner, skriftruller, bøker, lesebrett, så formidles noe helt grunnleggende i vår sivilisasjon: skriving, og dermed lesing. I begynnelsen var det å kunne skrive ned sine tanker, så andre seinere, og på andre steder, kunne lese dem, et under. Slik det er for barn som lærer lese- og skrivekunsten. Det føles som et mirakel. Etterhvert blir det (som det meste annet) en glansløs vanesak. Når Tromsø bibliotek & byarkiv i løpet av dette året starter med utlån av elektroniske bøker, så er det bare en naturlig videreføring av den formidlingsoppgaven bibliotekene alltid har hatt, fra de første steintavle-biblioteker, da det krevde en hel karavane lastekameler å frakte hjem «Min kamp» av Knausgård (hm…. hvis den hadde vært skrevet da.) Nå krevs det bare et snertent lesebrett !  Men det er klart, for dem som har levd med den fysiske boka mesteparten av livet, synet av den, lukta av den, tyngden av ei bok i hendene, så vil nok fortsatt det være det foretrukne mediet. (Ei «virkelig» bok.) Tidene skifter. «Elektronisk» lesing er her og nå, og det er framtida. Og bibliotekene er fleksible og tilpasser seg !  Men, i det lange perspektiv, så er alt dette likevel bare som skrift i sand…..

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s